Karbonfotavtrykk
Bakgrunn og prosess forEU's "Ny batteriregulering”
EUs forordning om batterier og brukte batterier,også kjent somEUs nye batteriforordning, ble foreslått av EU i desember 2020 for å gradvis oppheve direktiv 2006/66/EC, endre forordning (EU) nr. 2019/1020 og oppdatere EUs batterilovgivning.
Det gjeldende batteridirektivet (2006/66/EC), publisert i 2006, setter hovedsakelig grenser for grenseverdier og merking av skadelige stoffer (kvikksølv, kadmium og bly) i batterier som markedsføres i EU, men spesifiserer ikke annen ytelse. indikatorer på stadiet av batteriproduksjon, bruk og resirkulering. DeNy batteriregulering veier opp for denne mangelen, og foreslår en rekke krav for mer bærekraftige, resirkulerbare og trygge batterier, inkludert regler for karbonavtrykk, minimum resirkuleringsinnhold, ytelses- og holdbarhetsstandarder, og så videre. Tilføyelsen av karbonavtrykk i denne endringen av batterireguleringen har tiltrukket seg spesiell oppmerksomhet fra produsenter. MCM har nylig mottatt et stort antall henvendelser knyttet til dette, så vi redigerer og analyserer innholdet og kravene til karbonavtrykk her for din referanse.
Krav til karbonavtrykk
Kapittel 7 iNy batteriregulering handler om kravene til karbonavtrykk for elbilbatterier, lette kjøretøy og industribatterier. Elektriske kjøretøybatterier og oppladbare industribatterier med en kapasitet på mer enn 2kWh bør ledsages av tekniske dokumenter. Hver batterimodell og hvert produksjonsanleggsparti skal ha en karbonfotavtrykkserklæring, inkludert:
(a) Informasjon om produsenten;
(b) Dokumenter om typen batteri som erklæringen gjelder;
(c) Informasjon om den geografiske plasseringen av batteriproduksjonsanlegg;
(d) Karbonfotavtrykket til batteriets livssyklus er i kilo CO2 tilsvarende;
(e) karbonfotavtrykket til batteriet i hvert stadium av dets livssyklus;
(f) Identifikasjonsnummeret til batteriets EU-samsvarserklæring
Beregningsmetoden for karbonavtrykk
Beregningsmetodene for karbonavtrykk er gitt i vedlegg II tilNy batteriregulering. Det er tre typer:
1) Product Environmental Footprint (PEF)
https://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/PDF/?uri=CELEX:32013H0179&from=EN
2) Product Environmental Footprint Category Rules (PEFCRs)
https://green-business.ec.europa.eu/environmental-footprint-methods_en
3) Internasjonale avtaler og tekniske fremskritt innen livssyklusvurdering
Beregningen av livssyklusens karbonavtrykk bør være basert på materialfortegnelsen, energien og hjelpematerialene som brukes til å produsere en bestemt type batteri ved et bestemt anlegg. Spesielt elektroniske komponenter (som batteristyringsenheter, sikkerhetsenheter) og positive elektrodematerialer er viktige bidragsytere til karbonavtrykket til batterier. Uttalelsen om karbonavtrykk bør være for den typen batteri som produseres på et spesifikt produksjonssted. Endringer i materiallisten eller energimiksen som brukes krever en ny beregning av karbonavtrykket til batterimodellen.
Karbonfotavtrykk ytelsesvurdering
Basert på fordelingen av karbonfotavtrykkets deklarerte verdien av batteriet i markedet, vil karbonfotavtrykkets ytelsesvurdering bli bestemt for å oppnå markedsdifferensiering. Kategori A er den beste kategorien med lavest karbonavtrykk livssykluspåvirkning. Kommisjonen vil bestemme den maksimale livssyklusens karbonfotavtrykksterskel for industribatterier med en kapasitet på mer enn 2kWh basert på ytelsesvurderingen. Innen da kan batterier som overskrider terskelen for karbonfotavtrykk ikke eksporteres til EU.
Dato for implementering av karbonfotavtrykk
²Fra 1. juli 2024 vil batterier til elektriske kjøretøy, batterier til lette transportkjøretøyer og industribatterier være pålagt å deklarere sine karbonfotavtrykk;
²Fra 1. januar 2025 vil batterier til elektriske kjøretøy, batterier til lette transportkjøretøyer og industribatterier kreve ytelsesvurdering for karbonavtrykk;
(EU-kommisjonen vil publisere vurderingsmetoden innen 31. desember 2024)
²Fra 1. juli 2027 vil batterier til elektriske kjøretøy, batterier til lette transportkjøretøyer og industribatterier med energi over 2kWh være pålagt å ha en maksimal livssyklusterskel for karbonavtrykk.
(EU-kommisjonen vil utstede en terskel for karbonfotavtrykk innen 1. juli 2025)
Karbontariff
Kort introduksjon
Karbongrensejusteringsmekanisme(CBAM) er en spesiell tariff på karbondioksidutslipp på importerte produkter, også kjent som karbongrensejusteringsavgiften. I 2021, for å nå målet om å redusere karbonutslippene med 55 % innen 2030, innførte EUPasser til 55, en rekke lovutkast inkludert karbontariffer.
Anvendelsesområde
CBAM dekker feltene stål, sement, gjødsel, aluminium og elektrisitet, kjemikalier (hydrogen, ammoniakk, ammoniakkvann) og polymerer (plastprodukter). Noen land eller regioner er fritatt for relevante avgifter, hovedsakelig inkludert land utenfor EU eller regioner som har sluttet seg til EUs kvotehandelssystem, eller land og regioner som har gjensidig anerkjent EUs kvotehandelssystem, men unntatt Kina.
Gjenstand for beskatning
Skattesubjektet til CBAM er importøren i EU.Importører er pålagt å registrere seg hos EU CBAM administrative myndighet og kan bare importere relevante produkter etter godkjenning. Følgende er kostnadsberegningsformelen:
CBAM-avgifter = karbonpris per enhet (EUR/tonn) x karbonutslipp (tonn)
Karbonutslipp (tonn)=carbon-utslippsintensitet × produktmengde (tonn)
Overgangsperiode
CBAM starter prøvedrift i oktober i år. Perioden fra 2023 til 2026 vil være den midlertidige prøvedriftsfasen for CBAM. I løpet av overgangsperioden vil EU-importører bare trenge å sende inn kvartalsvise utslippsdata (informasjon om det totale volumet av importerte produkter i kvartalet, direkte og indirekte karbonutslipp fra importerte produkter, karbonutslippskostnader betalt av importerte produkter i opprinnelseslandet, etc.) og vil ikke være pålagt å betale karbontoll på importerte produkter. Fra 2027 og utover vil EU-importører bli pålagt å sende inn en tilsvarende mengde elektroniske CBAM-legitimasjoner, det vil si at det vil bli pålagt karbontariffer.
Merknader: 1. Direkte karbonutslipp: Utslipp av et produkt under produksjon under direkte kontroll av produsenten.
2. Indirekte karbonutslipp: Utslippene forårsaket av elektrisitetsforbruket under produksjonen av produktet.
EU CBAM bruker hele livssyklusmetoden for å måle karbonutslipp. Hvis en bedrift ikke kan beregne nøyaktig, er standard karbonutslippsintensitet den gjennomsnittlige karbonutslippsintensiteten for den laveste karbonutslippsytelsen (nederst 10 %) avbedrifter produserer samme type produkter i eksportlandet. Hvis selskapet ikke oppgir data om karbonutslipp, vil den gjennomsnittlige karbonintensiteten til de laveste karbonutslippsutøverne (nederst 5%) av foretakene som produserer samme type produkter i EU brukes.
Konklusjon
Karbonfotavtrykket går gjennom hele livssyklusen til batteriet, og involverer råvarer, produksjon, forsyningskjede, påføring og resirkulering. EUsNy batteriregulering og karbontariffer tar spesielt hensyn til karbonutslippene til produkter, og stiller strengere og tydeligere krav til batterideklarasjoner for karbonfotavtrykk, ytelsesvurdering og -terskler, og resirkulerte materialer. For øyeblikket har Kinas batteriindustri ingen modne regnskapsstandarder og metoder for karbonfotavtrykk, og dataene om batteriets karbonavtrykk er i utgangspunktet tomme. Enten det er den tidlige erklæringen om karbonfotavtrykkdata, eller den påfølgende karbonfotavtrykkvurderingen og terskelforskriftene vil gi store utfordringer for produktsalgsprisen og eksporten. Nå er det noen innenlandske batteriselskaper som har lansert nullkarbonprodukter, nullkarbonbutikker, nullkarbonfabrikker. Andre selskaper må også forstå og oppfylle kravene i EU-regelverket så snart som mulig, for å sikre at eksporten av batterier og andre produkter til EU er i samsvar med regelverket.
Den neste måneden vil gi deg en tolkning av de resirkulerbare komponentene til batterier i kapittel 8 i EU's Ny batteriregulering: bærbare batterier, lette transportbatterier, industribatterier, batterier til elektriske kjøretøy og bilbatterier.
Innleggstid: Jul-08-2023