Introduksjon til den europeiske grønne avtalen og dens handlingsplan

新闻模板

Hva er den europeiske grønne avtalen?

Den europeiske grønne avtalen ble lansert av EU-kommisjonen i desember 2019 og har som mål å sette EU på veien mot en grønn omstilling og til sluttoppnåveklimanøytralitet innen 2050.

Den europeiske grønne avtalen er en pakke med politiske initiativer som spenner fra klima, miljø, energi, transport, industri, landbruk til bærekraftig finans. Målet er å transformere EU til en velstående, moderne og konkurransedyktig økonomi, og sikre at all relevant politikk bidrar til det endelige målet om å bli klimanøytral.

 

Hvilke initiativer inkluderer Green Deal?

——Passer til 55

Fit for 55-pakken har som mål å gjøre målet for Green Deal til lov, som betyr en reduksjon på minst 55 % netto klimagassutslipp innen 2030.Thepakken består av et sett med lovforslag og endringer i eksisterende EU-lovgivning, designet for å hjelpe EU med å kutte netto klimagassutslipp og oppnå klimanøytralitet.

 

——Handlingsplan for sirkulær økonomi

Den 11. mars 2020 publiserte EU-kommisjonen "A New Circular Economy Action Plan for a Cleaner and More Competitive Europe", som fungerer som et sentralt element i den europeiske grønne avtalen, tett sammenvevd med den europeiske industristrategien.

Handlingsplanen skisserer 35 viktige handlingspunkter, med bærekraftig produktpolitisk rammeverk som sitt sentrale trekk, som omfatter produktdesign, produksjonsprosesser og initiativer som styrker forbrukere og offentlige kjøpere. Fokustiltakene vil rette seg mot kritiske produktverdikjeder som elektronikk og IKT, batterier og kjøretøy, emballasje, plast, tekstiler, bygg og bygninger, samt mat, vann og næringsstoffer. Det forventes også endringer i avfallspolitikken. Konkret omfatter handlingsplanen fire hovedområder:

  • Sirkularitet i bærekraftig produktlivssyklus
  • Styrke forbrukere
  • Målretting av nøkkelnæringer
  • Redusere avfall

Sirkularitet i utvikling og produksjon av bærekraftige produkter

Dette aspektet er utformet for å sikre at produktene er mer holdbare og lettere å reparere, slik at forbrukere kan ta mer bærekraftige valg.

Ecodesign

Siden 2009 har Ecodesign-direktivet fastsatt energieffektivitetskrav som dekker ulike produkter (f.eks. datamaskiner, kjøleskap, vannpumper).27. mai 2024 vedtok rådet nye krav til økodesign for bærekraftige produkter.

 

Den nye lovgivningen tar sikte på å:

² Stille krav til miljømessig bærekraft for nesten alle varer som markedsføres i EU

² Lag digitale produktpass som gir informasjon om produkters miljømessige bærekraft

² Forby ødeleggelse av visse usolgte forbruksvarer (tekstiler og fottøy)

²

Rrettå reparere

EU ønsker å sikre at forbrukere kan søke reparasjon fremfor erstatning hvis et produkt er skadet eller defekt. Ny felles lovgivning ble foreslått i mars 2023 for å kompensere for tidlig avhending av reparerbare varer.

30. mai 2024 vedtok rådet rett til reparasjon (R2R)-direktivet.Hovedinnholdet inkluderer:

² Forbrukere har rett til å be produsenter om å reparere produkter som er teknisk reparerbare i henhold til EU-lovgivningen (som vaskemaskiner, støvsugere eller mobiltelefoner).

² Gratis europeisk reparasjonsinformasjonsblad

² En nettbasert tjenesteplattform som forbinder forbrukere og vedlikeholdspersonell

² Selgers ansvarsperiode forlenges med 12 måneder etter produktreparasjon

Den nye lovgivningen vil også redusere avfall og fremme mer bærekraftige forretningsmoduser ved å oppmuntre produsenter og forbrukere til å forlenge livssyklusen til produktene deres.

Sirkularitet i produksjonsprosessen

Industrielle utslippsdirektivet er EUs hovedlovgivning for å håndtere industriell forurensning.

EU oppdaterte nylig direktivet for å støtte industrien i arbeidet med å nå EUs nullforurensningsmål innen 2050, særlig ved å støtte sirkulærøkonomiske teknologier og investeringer. I november 2023 kom EU-rådet og Europaparlamentet til en foreløpig avtale om revisjon av direktivet i trepartssamtaler. Den nye lovgivningen ble vedtatt av Rådet i april 2024.

 

Styrk forbrukerne

EU ønsker å forhindre at bedrifter kommer med villedende påstander om miljøfordelene ved deres produkter og tjenester.

Rådet vedtok 20. februar 2024 et direktiv som tar sikte på å styrke forbrukernes rett til grønn omstilling. EU-forbrukere vil:

² Tilgang til pålitelig informasjon for å ta de riktige grønne valgene, inkludert tidlig utfasing

² Bedre beskyttelse mot urettferdige grønne krav

² Bedre forstå reparerbarheten til et produkt før du kjøper

Direktivet introduserer også en enhetlig etikett som inneholder informasjon om kommersielle holdbarhetsgarantier gitt av produsenten.

 

Målrett nøkkelnæringer

Handlingsplanen fokuserer på spesifikke områder som bruker mest ressurser og har høyt gjenvinningspotensial.

 

Lader

Elektrisk og elektronisk utstyr er en av de raskest voksende avfallsstrømmene i EU. Derfor foreslår handlingsplanen for sirkulær økonomi tiltak for å forbedre holdbarheten og resirkuleringseffektiviteten til elektrisk og elektronisk utstyr. I november 2022 vedtok EUUniversalladerdirektivet, som vil gjøre USB Type-C-ladeporter obligatoriske for en rekke elektroniske enheter (mobiltelefoner, videospillkonsoller, trådløse tastaturer, bærbare datamaskiner, etc.).

Mobiltelefoner og nettbrett

Den nye EU-lovgivningen vil gjøre det mulig for forbrukere å kjøpe mobiltelefoner og nettbrett som er mer energieffektive, holdbare og enklere å reparere på EU-markedet fordi:

² Lovgivning om miljøvennlig design setter minimumskrav til batteriholdbarhet, tilgjengelighet av reservedeler og oppgraderinger av operativsystemet

² Energimerkingslovgivningen pålegger visning av informasjon om energieffektivitet og batterilevetid, samt reparasjonspoeng

EU-byråer oppdaterer lovgivningen om avfall fra elektrisk og elektronisk utstyr, inkludert en rekke produkter som datamaskiner, kjøleskap og solcellepaneler.

Batteri og avfallsbatteri

I 2023 vedtok EU en lov om batterier som har som mål å skape en sirkulær økonomi for industrien ved å målrette alle stadier av batterilivssyklusen, fra design til avfallshåndtering. Dette trekket er betydelig, spesielt i lys av utviklingen av elektriske kjøretøy.

Emballasje

I november 2022 foreslo rådet endringer i emballasje- og emballasjeavfallslovgivningen. Kommisjonen nådde en midlertidig avtale med Europaparlamentet i mars 2024.

Noen av hovedtiltakene i forslaget inkluderer:

² Emballasjeavfallsreduksjonmål på medlemsstatsnivå

² Begrens overdreven emballasje

² Støtter gjenbruk og supplementsystemer

² Obligatorisk pantretur for plastflasker og aluminiumsbokser

Plast

Siden 2018 har European Circular Economy Plastics Strategy som mål å forbedre resirkulerbarheten til plastemballasje og gir en sterk respons på mikroplast.

² Gjør resirkulering og avfallsreduksjon obligatorisk for nøkkelprodukter

² Et nytt politisk rammeverk for biobasert, biologisk nedbrytbar og komposterbar plast for å klargjøre hvor denne plasten kan gi reelle miljøfordeler

² Ta skritt for å takle utilsiktet utslipp av mikroplast til miljøet for å redusere plastavfall

Tekstiler

Kommisjonens EU-strategi for bærekraftige og sirkulære tekstiler har som mål å gjøre tekstiler mer holdbare, reparerbare, gjenbrukbare og resirkulerbare innen 2030.

I juli 2023 foreslo kommisjonen:

² Hold produsentene ansvarlige for hele livssyklusen til tekstilprodukter ved å utvide produsentansvaret

² Fremskynde utviklingen av sektoren for separat innsamling, sortering, gjenbruk og resirkulering av tekstiler, ettersom medlemsstatene må etablere et eget innsamlingssystem for husholdningstekstiler før 1. januar 2025

² Løs problemet med ulovlig eksport av tekstilavfall

Rådet behandler forslaget etter den ordinære lovgivningsprosedyren.

Lovgivning om bærekraftig økodesign og avfallstransport forventes også å bidra til å stille bærekraftskrav for tekstilprodukter og begrense eksporten av tekstilavfall.

Ckonstruksjonsprodukter

I desember 2023 nådde Rådet og parlamentet en foreløpig avtale om endringene i byggevarelovgivningen foreslått av Kommisjonen. Den nye lovgivningen introduserer nye krav for å sikre at byggeprodukter utformes og produseres for å være mer holdbare, enkle å reparere, resirkulerbare og lettere å reprodusere.

Produsenten må:

² Gi miljøinformasjon om produktets livssyklus

² Design og produsere produkter på en måte som letter gjenbruk, reproduksjon og resirkulering

² Resirkulerbare materialer foretrekkes

² Gi instruksjoner om hvordan du bruker og utfører service på produktet

Redusere avfall

EU jobber med en rekke tiltak for å ytterligere styrke og bedre implementere EUs avfallslovgivning.

Mål for avfallsreduksjon

Rammedirektivet for avfall, som har vært i kraft siden juli 2020, fastsetter regler for medlemslandene:

² Innen 2025, øke gjenbruks- og gjenvinningsgraden for kommunalt avfall med 55 %

² Sikre separat innsamling av tekstiler for gjenbruk, klargjøring for gjenbruk og resirkulering innen 1. januar 2025.

² Sikre separat innsamling av bioavfall for gjenbruk, klargjøring for gjenbruk og resirkulering ved kilden innen 31. desember 2023

² Oppnå spesifikke resirkuleringsmål for emballasjematerialer innen 2025 og 2030

Et giftig-fritt miljø

Siden 2020 har EUs kjemikaliestrategi for bærekraftig sikte på å bidra til å sikre at kjemikalier er trygge for både menneskers helse og miljøet.

² Den 24. oktober 2022, under handlingsplanen for sirkulær økonomi, vedtok EU en revisjon av forordningenpå persistente organiske miljøgifter(PoPs), skadelige kjemikalier som kan finnes i avfall fra forbrukerprodukter (f.eks. vanntette tekstiler, plast og elektronisk utstyr).

De nye reglene tar sikte påredusere konsentrasjonsgrenseverdienefor tilstedeværelsen av PoP i avfall, noe som er avgjørende for den sirkulære økonomien, hvor avfall i økende grad vil bli brukt som sekundært råstoff.

² I juni 2023 vedtok rådet sin forhandlingsposisjon om revisjon av forordningen om klassifisering, merking og emballering av kjemikalier foreslått av Kommisjonen. Tiltakene som foreslås inkluderer spesifikke regler for gjenfyllbare kjemiske produkter som vil bidra til å redusere emballasjeavfall.

Sekundære råvarer

Rådet vedtok loven om kritiske råvarer, som tar sikte på å styrke alle ledd i den europeiske verdikjeden for kritiske råvarer, inkludert ved å forbedre sirkulariteten og resirkuleringen.

EU-rådet og parlamentet nådde en foreløpig avtale om loven i november 2023. De nye reglene satte et mål om at minst 25 % av EUs årlige kritiske råvareforbruk skal komme fra innenlandsk resirkulering

 

Avfallsforsendelser

Rådet og Europaparlamentets forhandlere kom til en foreløpig politisk enighet om å oppdatere forordningen om forsendelser av avfall i november 2023. Reglene ble formelt vedtatt av rådet i mars 2024. Det skal bedre regulere handel med avfall innenfor EU og med ikke -EU-land.

² For å sikre at avfallseksport ikke skader miljøet og menneskers helse

² For å takle ulovlige forsendelser

Forordningen tar sikte på å redusere forsendelser av problematisk avfall til utenfor EU, oppdatere forsendelsesprosedyrer for å gjenspeile målene for den sirkulære økonomien, og å forbedre håndhevelsen. Den fremmer ressursutnyttelsen av avfall i EU.

Sammendrag

EU har foreslått en rekke politiske tiltak, som den nye batteriloven, økodesignforskrifter, rett til reparasjon (R2R), universalladerdirektiv, etc., for å fremme bærekraftig bruk av produkter, med sikte på å legge ut på veien. av grønn omstilling og nå klimanøytralitetsmålet i 2050. EUs grønne økonomipolitikk er nært knyttet til produksjonsbedrifter. Aktuelle selskaper som har importbehov fra EU bør ta hensyn til EUs politiske dynamikk i tide og gjøre justeringer.

项目内容2


Innleggstid: 19. september 2024